Universet barn – av Kjell Standal

http://www.psykologibanken.com/415145100

UNIVERSETS BARN SOM ER DEG OG MEGKul 

Jeg kommer til å vandre litt ut og inn av det som Lyall Watson skrev i flere bøker fra 1974 og utover. Jeg vil også ta utgangspunkt i forskning som er blitt utført ved UiO den siste tiden, senest i 2014 ved Institutt for teoretisk astrofysikk. I tillegg så vil jeg og ta utgangspunkt i forskning som ble utført utenfor Japan i 2010, på havbunnen. Der fant de livsformer i såkalte “varme skorsteiner”, livsformer de aldri hadde trodd kunne leve. Dette er noe av årsaken til min undring over oss som natur.

Basisen for min tenkning, og min sammenfatning av det jeg finner, er det samme utgangspunktet som jeg alltid har hatt og fortsatt er forankret i og derfor vil være mitt grunnlag: MENNESKET ER NATUR. Einstein sa i 1931 at ” Det fineste mennesket kan oppleve er det uforklarlige”. Jeg må innrømme at jeg har sansen for dette utsagnet. For meg innebærer dette at vi alle er det gåtefulle. Der forursetningen for grunnleggende ulikhet er grunnleggende likhet.

Jeg vil med dette starte med å kartlegge og utforske basisen for den grunnleggende likhet.Watson har et utsagn…”Livet på jorden omfatter alle dyr og planter som finnes på vår planet. I tidens løp er dette livet splittet opp i mange millioner former som deler av helheten. Vi er alle av samme støpning, og kommer fra samme smeltedigelen”. En av de som jeg opplever skriver veldig bra og samsvarer meget godt med mine opplevelser av oss om et univers er ASLE BØE. Jeg har satset følgende fra hans hjemmeside, som kan nåes ved å taste hans navn på webben.

Kroppen, et puslespill like gammelt som universet

“Du kan ta inn næring, vitaminer, mineraler, karbohydrat, aminosyrer og fettsyrer som kroppen bruker til å fornye cellene, holde en konstant temperatur og det en kaller liv og bevissthet. Hva er ‘deg’? Hvor var du før du ble født, og hvor blir det av ‘deg’ når du dør? Forsvinner du bare? Hva er du i de korte mellomrommet? Hva innebærer det at den genetiske koden din er like gammel som livet selv? Hva innebærer det at de stoffene du har i kroppen nå er like gammel som universet og at du er satt sammen av det samme som alt som noengang har eksistert på jorden har vært satt sammen av? Celler dør og erstattes, fra de cellene som det blir produsert mest av og blir byttet ut raskt som røde blodceller og epitelceller i tarmen, hudceller og til de som varer noen år som muskelceller i glatt muskulatur og hjernecellene som er de mest permanente cellene vi har. Du byttes hele veien ut og skaper deg selv på ny – men ideene og tankene om deg selv og erfaringene består. Vi kan forklare kjærlighet fysiologisk og mekanisk, men ingen forklaring kan fange opplevelsen eller beskrive den slik at den som forstår kjærlighet kan oppleve det uten å faktisk gjøre det.”

For meg så blir det igjen oppfattelsen om at alt henger sammen i en dialektisk enhet og at dette er selve grunnsteinen i alt det levende. Hele universet. Det betyr at hvis det skal finne stor orden, så må det også finnes stor uorden. Dette betyr , som Watson sier, at materiens naturlige tilstand er kaos og at alt er tilfeldig. Ut fra dette betyr det at naturen i realiteten søker stor orden og at intet er tilfeldig, og at enhver hendelse som betraktes som tilfeldig er nødvendig for at orden skal kunne opptre.

Hvis vi tar utgangspunkt i vår solformørkelse som vil skje fredag 20 mars 2015, så vet man nå at alle dyr,også fisken stopper opp mens det er full solformørkelse. Dette forundrer alle naturforskere selv i dag. Kanskje ikke så rart når man vet at dette hendte sist i 1954. Mye å undre seg over. Vel, vi vandrer litt videre i funderingen.Lys og mørke skifter i et fast mønster som virker inn på alt liv og på alle utviklingstrinn.

Det nederste utviklingstrinn vi per dato opererer med er protoplasma med klorofyll. Dette blir både av zoologer og botanikere betraktet som “deres”. Protoplasma med klorofyll har en hale som gjør at det kan bevege seg mot solen. Hvis protoplasmaet mister soltilførsel så faller halen av. Dette protoplasmaet, som kalles Euglena, følger en døgnrytme styrt av solen helt presist. Alexander Pope sa i 1966 at :” Alt er bare deler av et veldig hele, som er naturen…).

Vi har lært veldig mye om naturens rytme gjennom studier av bl.a. bananfluene der Drosophilia melanogaster er en av de tusen ulike arter som finnes blandt bananfluene. Det man fant, var at bananfluenes larver brøt ut av puppene ved solnedgang, uansett. Dette førte til den forståelsen at døgnrytmen er et nedarvet atferdsmønster, der hver enkelt celle er tidsbasert i sin konstruksjon.

Jordens akse står skrått i forhold til vertikalaksen. Jordens ansikt mot solen er aldri den samme. To ganger i året faller solstrålene loddrett på ekvator slik at natt og dag består av tolv timer hver. Organismene tilpasser seg en årssyklus som preger døgnrytmen. Dette at alt levende innretter seg etter årvisse forandringer, er en overlevelsesstrategi som er fundert i naturens basis. Dette grunnlaget er veldokumentert gjennom mange grundige obsevasjoner og eksperimenter. Alt liv regerer på teperatursvingninger i vår felles bolig, jorden.

Eksperimenter av meget gjennomgående god kvalitet fra hele verdens vitenskapsmenn, viser at alle levende vesener “vet hva klokken er”. Dette betyr at vi alle har en innebygget klokke. Vi kan da foreløpig si at alle levende organismer er involvert i en åpen dialog med universet, en stadig utveksling av informasjon og påvirkning som binder alt liv sammen til en stor organisme. Denne store organismen er selv en del av en dynamisk struktur. Det er en fundamental likhet i struktur og funksjon som binder alt liv sammen. Menneskene er på tross av sine særtrekk, en del av denne helheten. Likhet skaper ulikhet.

De cirkadianske døgnrytmene:

Både mennesker og pattedyr har cirkadianske rytmer. Mark som lever under jorden og ikke utsettes for dagslysets variasjoner har også døgnrytmer. Forskning påpeker at rytmene i nesten alle celler i kroppen er selvstendige og at mange tusen av våre gener varierer i sine uttrykk gjennom døgnet. Alle småklokkene i kroppen styres av en hovedklokke. De finnes i noe som kalles de suprachasmatiske kjernene, to små kjertler som har ca. 10.000 celler  i hver kjertel. Disse ligger ved siden av hypothalamus og hypofysen. Dette er områder som ligger tett intill det stedet der synsnervene våre krysser baner. Dette er område som produserer en mengde dyptgripende hormoner som styrer all vår funksjon innen vekst, sult, tørst, temperatur, humør, søvn og sexlyst. Dette er døgnvarierende. Vi skal ikke gå noe særlig dypere inn i dette, men holde fast ved at solen og døgnrytmen er avgjørende for våre funksjoner på grunnleggende områder i våre liv.

Helt siden oldtiden har det vært lagt vesentlig vekt på årsrytmen som påvirkning på mental og psykisk helse. Hippokrates var opptatt av årstidens virkning på helsen. Forskning av nyere dato viser klart at forstyrrelse av døgnrytmene påvirker oss både fysisk og psykisk. Lys hever nivået av serotonin, et nerveoverføringsmolekyl, som er vesentlig for reguleringen av humør og søvn. Hippokrates er ikke helt bortreist når han sier at vi bør følge med sola og dens gang over himmelen. Vi er jo solens barn, for døgnrytmer og årsrytmer ligger i våre gener, og det er derfor lurt å lytte til deres tale. Vi får danse med solen på vårt hjem, JORDEN.

Vill Kjell